Pustestripe
– en levende installasjon i et travelt byrom
Byrommene i Oslo er blitt arenaer for kommersielle og larmende krefter – det er aldri ro, selv ikke i parkene. Midt på en av de travleste plassene i byen fremhever installasjonen kroppen som ren natur – for å gi forbipasserende en tankevekkende pustepause, før de haster videre.
Tre dansere i et naturvennlig og beskyttende veksthus vekker tanker om vår opprinnelige, sårbare og ensomme menneskekropp. Kroppen som levd tid, som natur, som pust…
Ved å fremstille kroppen slik, belyse den og beskytte den inne i en kube av glass er det meningen å vise frem mennesket og menneskekroppen som noe enestående og sårbart. Man kan også trekke en parallell til enkelte plante og dyrearter som blir beskyttet og vernet om for at de ikke skal dø ut. I lys av klimadebatten er mennesket i dag også en utsatt art.
Lydkildene i Wøllos nykomponert elektroakustiske musikk oppstår fra naturlige urstrømninger som pust, vann og vind og smelter sammen med Engebrigtsens tidløse og organiske koreografiske språk. Wøllo har tidligere komponert muiskk til Engebrigtsens forestillinger Jeg drømte i 1992 og Fragile i 2004.
Kjersti Engebrigtsen debuterte som koreograf med Høvik Ballett i 1969, og hun har skapt over 20 verk, som har vært oppført i teatre, konserthus, kirker, museer og i NRK. Et kjennetegn ved Engebrigtsens arbeider er at hun ønsker å fortelle en historie, og at arbeidene hennes ofte blir skapt i et nært samarbeid med en komponist. Det koreografiske språket har ofte en stram form, og hennes mest karakteristiske stemningsleie ligger i det lyriske. I de siste arbeidene hennes har hun fokusert på den sårbare kroppen, det sårbare mennesket. I 2004 laget hun forestillingen Fragile, hvor hun introduserte en blind danser på scenen, som medvirket sammen med seende dansere.
Presseoppslag
NRK1 Kveldsnytt